SJAMANISME

Sjelekraft

 

Sjamanisme er en verdensomspennende åndelig praksis. Arkeologer har funnet bevis for sjamaners virksomhet mer enn 30 000 år tilbake.

(Steinaldertid). Sjamanisme har vært praktisert fra Grønland til Afrika, Asia, Amerika, Australia og førkristne Europa.

 

«En sjaman er et menneske som, sammen med sin åndehjelper, drar på en sjelereise til en annen verden (åndeverdenen)

for at bringe hjelp og/eller kraft med tilbake til denne verden, til gagn for alle/samfunnet.».

Sjamanens reise går enten til oververdenen, til underverdenen eller til åndeverdenen i midten.

Sjamanen har ulike teknikker og verktøy tilgjengelig.

 

Sjamanen kan betjene flere funksjoner i et samfunn:

forebygge sykdom, helbrede, fungere som psykopomp, dvs. veilede den avdødes sjel eller motsatt å hjelpe en nyfødt sjel inn i verden

harmonisere menneskets forhold til naturen og gude-/åndeverdenen lede seremonier, spå, bære tradisjonen,

f.eks. ved å memorere lange sanger eller fortellinger

 

Disse funksjonene har noen felles underliggende konsepter: Konseptet om sjelen og konseptet om ånder.

Sjamanen opptrer som bindeledd mellom menneskene i sin kultur og åndene, inkludert forfedrenes ånder.

Bindeleddet blir konkretisert gjennom sjamanens redskaper og symboler.

«Sjamanens tre» er et symbol som går igjen i flere kulturer.

Treet blir sett på som et vesen med røttene i underverdenen, stammen i midten er der menneskene holder til,

og toppen strekker seg til verden over.

Ved ulykker eller traumer som f.eks overgrep hender det at man «Slipper» sjelen løs et øyeblikk for å slippe å oppleve traumet.

Etterpå kan biter av sjelen bli igjen og ikke forene seg med resten av sjelen som returnerer til den fysiske kroppen.

Om klienten er rede, kan en sjaman gjøre klar den fysiske kroppen og bringe sjelebitene tilbake igjen.